tekst/dikt

Drømmen om militæret

050911 01:15

Ufrivillig, men samtidig spent, går jeg rundt og bruker hvert eneste minutt på å tenke på det jeg snart blir en del av. Hva skal jeg pakke? Hva må jeg kjøpe inn? Kommer jeg til å klare det? Er jeg god nok på fløyte? Hvilke utfordringer kommer vi til å få? Kommer jeg til å rekkke alt jeg må gjøre før jeg drar; frisørtime, legetime, rense korpsuniformen, si ha det bra?

Dette, og mye mer, kverner rundt oppe i hodet mitt konstant for tiden. Og ikke engang nå, etter ei travel jobbuke etterfulgt av ei sjutimers ekstravakt på en søndag, får jeg til å sove.

Allerhelst skulle jeg sett at tjenesten begynte i morgen, så kunne jeg sluppet alt i hendene og bare vinka og sagt: "Jeg drar nå jeg." Også kunne vi vært ferdige med det.

bloglovin

Blygsel

Chin-Shil, tenk på det norske ordet for 'skjebne', som faktisk har rot i verbet å skape. Det ligger mye medbestemmelse i det. Tenk dere et språk uten noe ord for 'takk', og dermed et folk uten takknemlighetsfølelse, så gaver eller tjenester må oppfattes som en bestikkelse eller byttemiddel. Tenk på andre ord som går ut av språket! Det gamle 'blygsel', for eksempel. Ingen bruker det mer. Vi sier sjenert eller flau. Men den som er sjenert, er plaget - og det å være flau, innebærer skamfullhet. Men den som er blyg har valgt holdningen selv. Du velger om du vil vise deg fram eller ikke. Dermed innebærer blygsel en verdighet...

Hentet fra Langt vekk hjem av Frøydis Alvær.
Bildet er linka.

bloglovin

Andedrått*

Det er godt å gå ut aleine seint på kvelden. Og berre lytte til at trafikken og fuglane har tatt kveld. Kanskje setje seg ned på ei huske og la dei sinte og trasige tankane forsvinne ut i regnet som held myggen borte, medan ein svingar fram og att.

Det er rart korleis så lite kan gjere at ein føler seg så mykje betre.

Pust ut.


(Biletet er linka.)


(Det har kommet bilder i denne posten(link), og jeg ønsker at du tar deg tid til å svare på denne(link). Du har tross alt sommerferie.)

*Andedrått - åndedrag



bloglovin

Overheardatthebeach.com

Kid #1: After this, we should sunbathe.
Kid #2: I don't want to sunbathe.
Kid #1: Why?
Kid #2: I just don't.
Kid #1: But then you can get a tan!
Kid #2: I don't want a tan.
Kid #1: Why?
Kid #2: Because it sounds like "sand," and I hate sand.

Drunk guy #1: You keep condoms and stamps in your wallet?
Drunk guy #2: Yeah.
Drunk guy #1: So what are you gonna do,
bang her and send her a thank you note?

Drunk white guy: Girl, I love you. You remind me of my friends from Philly!
Sober black girl: Why? Cause I'm black?
Drunk white guy: Yes. (pause) I felt you deserved an honest answer!

Older lady #1: You know they have a hot stone massage?
Older lady #2: Really?
Older lady #1: Yeah! It sounds really nice.
Older lady #2: Maybe we should get them! Then we can get shirts that say "I got stoned in Miami"
Older lady #1, laughing: We could.
Older lady #2: No, but I actually want to get them and wear that shirt.

Six-year-old girl: Hey! Don't throw sand at me! How would you like it if I threw sand at you? Huh?
Six-year-old boy: Go ahead, I dare you. I wouldn't care, I like the sand. I'll lay down in it right now if you want. Now shut up, and keep digging.

Kilde Bildekilde

Virvelstrøm av tanker / Sleepless nights

Noen ganger når vi skal sove er vi så full av tanker. Så full av tanker at det kjennes ut som om de skal spise oss opp innenifra. De suser rundt i hodene våre og forstyrrer Ole Lukkøye, setter oss ute av spill for ett øyeblikk. Tankene søker sammen som i en kontinuerlig virvelstrøm av flaggermus på vei ut av en grotte. En virvelstrøm som øker mer i styrke for hver tanke vi roter oss borti. Kaos. Noen må rydde opp det her rotet.

 

Tankene trenger ikke bety noe, men likevel får vi merkelig følelse av at det er nettopp det de gjør. Ikke overraskende gjør det oss litt smålig stressa. For hva skal en stakkars person gjøre når man ikke vet hva man skal gjøre noe med? Rett i tanke-fella igjen. Nå lurer vi på det óg...


"ARE YOU OK?"
"YES, I'M JUST TIRED."


Tankene går over til drømmer som skremmer oss idet flaggermusene går i dvale og øyelokkene gir tapt for tyngdekraften. Vi går over til å kjenne på ting vi ikke helt forstår. Svart kjærlighet, hvitt lengsel, gult savn, blått håp.  Du skjønner ikke du heller nei? Tenkte meg det. Jeg sa jo vi hadde rota oss bort.

Hilsen Gruble.net

bloglovinbloglovinbloglovinbloglovin

(ps:jeg sover fint.)((bildet er linka))

Bare ikke deg / Bokanbefaling

I og med at jeg leser så mye har jeg planer om å dele noen gode bøker med dere.
1. Audrey,vent


Bok nummer to,  Bare ikke deg, er  skrevet av Katarina von Bredow og kom ut i 2009.

"Men altså, liker du ikke Sofi?" spør jeg. "Hun er jo både pen og trivelig."
Markus trekker på skuldrene.
"Jeg har vel bare ikke tenkt på henne på den måten, antar jeg. Dessuten synes jeg at 'trivelig' er en ekkel beskrivelse av et menneske."
"Hvorfor det? Trivelig betyr jo bare noe som gir trivsel, er hyggelig. Er det så ekkelt?"
"Nei. Eller jo, møbler og gardiner gir trivsel. Er trivelige. Og hvor morsomt er det å være et møbel?"
Jeg ler."
"Du er også ganske trivelig. Men du er definitivt ikke noe møbel. Selv om du er ganske dekorativ i dine beste stunder."

Katarina von Bredow er en av de forfatterne som virkelig kan beskrive kjærligheten så du kjenner det pirre i magen. Boka er knallbra, og ikke skrevet i den kjente tenåringsstilen de fleste kjenner til fra kjærlighetsbøkene i TL-klubben. Den er beregna på ett litt voksnere publikum, mest sannsynlig på meg og deg. Oss over femten og under tjue. Anbefales!

"Merkelig hvordan relasjoner forandres. På bare litt over en uke er liksom alt mulig forskjøvet og har fått en ny form, nytt innhold. Man tror man vet hvor man har alt og alle, sirlig oppbevart i små skuffer i sitt indre, men plutselig gjør man en uforsiktig bevegelse så alle skuffene faller ut og innholdet havner hulter til bulter. Ikke rart man føler seg forvirret her i livet da."

Sa du kjedelig forside?

"Hva er det egentlig som skjer når et menneske siver inn i en annens kropp og tar den i besittelse?
En ting er å føle tiltrekning, å få lyst på en mann som dukker opp i ens nærhet. Det er enkelt, biologisk og forståelig. Men at noen kan ta en plass i en annen sånn som Adrian har tatt plass i meg, er helt ufattelig.
han har vært i livet mitt lenge, jeg har møtt ham gang på gang, og jeg har hele tiden vært klar over at han i registeret mitt sorterte under kategorien 'Attraktive kjekkaser". Men han har også vært i undermappen 'uoppnåelige og derfor uaktuelle kandidater'. Jeg har sett på ham på samme måte som man ser på en berømt diamant, et stilig klesplagg på en moteoppvisning i Paris eller den perfekte nesa til en venninne. Ting man vet man ike kan få, og som det derfor ikke har noen hensikt å trakte ettet. Så hva er det som har forandret seg?
Adrian er fortsatt like uoppnåelig. Det kommer aldri til å bli han og jeg, det fins ingen mulighet for det. Likevel vil jeg plutselig ha ham, likevels sirkler drømmene mine rundt kroppen hans, ordene mine veves til sløyfer og mønster som rettes mot ham, alt jeg vil si og gjøre er som en verk inni meg, tar altfor mye plass, vil bryte seg ut, gjøre meg gal av lengsel. Han er i kroppen min når jeg sykler til jobben, mellom beina mine på sykkelsetet, i luften som passerer lungene mine og i hver eneste hjernevending.
[...]
Jeg mister ett helt brett med mazariner i gulvet, gir tilbake feil vekslepenger flere ganger og glemmer bestillinger som folk roper til meg når jeg går mellom bordene. De enkle gjøremålene på Miranda er plutslieg blitt krevende, de ber om en oppmerksomhet jeg ikke kan mobilisere.
[...]
Hvorfor innrømmer jeg ikke ganske enkelt at jeg er forelsktet. Vanlig, naturlig og banalt.
Jeg er dessuten singel. Jeg har 'lov' til det. I hvem jeg vil.
Bortsett fra i Adrian.
Hører du det, Adrian?
Hvem som helst.
Bare ikke du."'

- Lest boka?

Hjerte - ut

Et blikk  er nok til å forstå at du ikke mer skal få holde hånden h*ns- Nok til å forstå at sommerfuglene må ta fri. De får ikke danse mer ballett der nede. I alle fall ikke på ei stund.
"Fint så lenge det varte," tenker du. "Løgn," sier hjertet. Ren og skjær løgn. Mammaen din har bedt deg om å ikke lyve, så hvorfor fortsetter du å gjøre det hver dag? Det må være slitsomt. Løgnhals.

Det er som om noe slår sprekker inne i deg når du ser hvor hånden h*ns ligger. Det skulle vært ditt lår hånden h*ns lå på, ikke hans/hennes. Blikkene h*n sendte deg, er borte og du merker at du ser med litt mer skepsis på h*n også. Trist.

Du begynner å tro at det er din feil at h*n stakk. Det er heller ikke sant.
Det er stygt å lyve har jeg sagt. Gå å vask munnen din. Du må huske at det trengs to for å lage kaos.

Det kan være lurt å kontakte kaoskontrollen nå.


© tekst: min, bilde: link

bloglovinbloglovinbloglovinbloglovin

Overheardinnewyork.com #3 / "Oh, we're so clever, aren't we?"

Overheard in New York #2
Overheard in New York #1

Kindly stranger: Where do you want to go?
Lost couple: The Jersey Gardens outlet mall.
Kindly stranger: Do you want to take the bus?

Boyfriend: Don't do that. Hey, you just sexually abused me!
Girlfriend: Yeah, but you liked it.

Teenage Asian guy #1: I'm Chinese, I'm allowed to be obnoxious.
Teenage Asian guy #2: Dude, you're American. That's why you're obnoxious.

Woman to pooping Jack Russell terrier: Don't even pay attention to all those people who are looking at you. They all poop too. Everybody poops!

Little girl, angrily to her dog for going at a mural: You just peed on Barack Obama!

Woman to her dog: You know, there are a lot of crazy people in the world. That's why I trust your opinion so much.

Male customer: Since you're new, I will order slowly. (proceeds to do so)
Cute female barista, after writing down: Okay, that wasn't so hard!
Male customer: Oh, I'll give you something hard... Oh, wait, did that come out wrong?

Guy #1: I can speak Italian.
Guy #2: How do you say "cheese" in Italian?
Guy #1: Ha! That's easy, "mozzarella"!

2010

2010 har vært et utrolig turbulent år når det kommer til følelser. Jeg har aldri følt meg så godt likt, men samtidig så har jeg aldri følt meg så alene heller. Rart med det der. Du tror ting funker, men så gjør de ikke det. Og du får ikke vite det før det er for sent heller. Folk er barnslige Likevel vil jeg ikke spole tilbake. Man lærer av alt.
God jul. Nå skal rommet mitt pyntes.

LEV






Prøv å la være å bry deg om hva andre sier om deg. Og husk at det som regel er du som kjenner deg best.

Fra busskjæreste til bussfiende

En gang iblant hender det jeg poster innlegg fra andres blogger, rett og slett fordi de er så fine. Denne gangen har jeg henta innlegget fra ei som virkelig kan å bruke ord på riktig måte, nemlig Maren, jenta bak bloggen "Gi et lite vink".

Selv om innlegget er langt, må du gi det en sjans. Lover du blir fornøyd.

"Busskjæresten min har forlatt meg.

Jeg tenkte (håpet?) lenge at han bare var på ferie, at han ikke var kommet hjem fra Hawaii eller Sydney eller hvor nå enn folk som ham tilbringer sommeren, men nå er det blitt oktober og han er fremdeles borte.
Hvis du er så uheldig å være blant dem som ikke har vært i et bussforhold og derfor ikke vet hva en busskjæreste er, så skal jeg oppsummere det for deg sånn fort og greit;
Busskjæresten er den fyren som tar bussen fra samme stopp som deg. Uansett. Alltid. Hadde han ikke vært så pen så ville det faktisk grenset til creepy.
Du kjenner ham ikke, men burde kanskje ha gjort det - for han lever åpenbart et liv som minner påfallende mye om ditt.
Bussen på vei til skolen eller jobben? Han er der.
Bussen på vei hjem fra byen midt på natten? Han er der.
Bussen på vei hjem fra totalt absurd sted som du trodde du aldri skulle dra til og som du vet at du iallefall aldri skal se igjen? Han står og tvinner ipodledningen mellom fingrene på bussholdeplassen når du kommer. Og du tenker "hurra, da kan jeg bare gå på samme buss som ham også kommer jeg meg hjem. For vi skal jo til samme sted. Som alltid."
Busskjæresten er han som du sitter sammen med hvis bussen er full og du sitte med noen du ikke kjenner.
Dere har liksom en hemmelig, uuttalt avtale om at dere skal redde hverandre fra gamle, alkoholiserte menn og fjortenårige pikebarn som har badet i parfyme.
Busskjæresten er han som du til slutt ikke gidder å late som at du ikke spionerer på når han snakker i telefon, for han spionerer tilbake uansett.
Han flirer når du sier noe som høres rart ut fordi han bare hører din del av samtalen.
Og han prøver å ikke le når du tryner fordi du i et desperat forsøk på å rekke bussen prøver å fly de siste syv meterne - men han klarer det aldri helt.
Og det tar deg cirka ett år å kvinne deg opp til å vise ham fingeren og si "jeg gjorde det med vilje, tenk!!" - og selv da trekker han på skuldrene, ler litt og returnerer til musikken sin.
Busskjæresten er han som ser deg i alle dine dårligste stunder - når du drar på skolen for å jobbe med revy selv om du er syk og du ender med å spy utover hele bussholdeplassen; når du griner i telefonen midt på natten; når du krangler høylydt med et par jenter du vet du at du ikke kommer til å snakke noe særlig med i nærmeste framtid; når du kommer spurtende inn på bussen i diverse kostymer eller bare generell mangelfull bekledning, av typen "jeg har superdårlig tid og skal ta på meg strømpebukser, sokker og genser på bussen"; når du løper til bussen med varm kaffe i en plastkopp og snubler og søler utover hele deg selv og din hvite bomullskjole; når du sitter midt i veien og synger med på The Postal Service og tror at ingen kan høre deg. Etc. Du vet, alle de dumme, kleine tingene man gjør på en bussholdeplass eller på en buss fordi det er "unntakstilstand", det er mellom A og B og teller liksom ikke. Busskjæresten ser deg - og likevel kommer han tilbake.
Hver eneste dag.
Vi snakker Ubetinget Kjærlighet.
Men nå er han borte.
Busskjæresten min har forlatt meg.
Men tro ikke at jeg nå er alene på bussen!
Håneida.
Jeg byttet ut Busskjæresten og fikk Bussfienden igjen.
Bussfienden.
Bussfienden er en gammel dame.
Hun liker å gå med mørkeblå kåpe, og stygge, praktiske sko, og hun har skulerynker i pannen og tilløp til bart og hår som ser syntetisk-mykt ut på hodet. Det er hvitt.
Og når hun trekker hanskene omhyggelig av de gamle papirfingrene så er det som om hele luften blir full av støv (som jeg forresten sverger på at kommer direkte utifra porene i huden hennes!) og gammeldame-parfyme.
Og hun kommer aldri løpende til bussen sånn som Busskjæresten gjorde av og til.
Hun bare står der, som om hun vokser opp fra bakken et par minutter før jeg kommer.
Han var hengslete og stod og svaiet på hoften, litt bakoverlent, gjerne med blikket oppover mot taket på det lille bussholdeplasskuret, men ikke hun, neida.
Hun henger, hun også, men hun henger forover, som en knukket, gammel kornblomst, med våt og råtten stilk.
Det er et direkte deprimerende syn.
Og når jeg kommer spurtende til bussen så fnyser hun, og jeg kan nesten høre henne si "dagens ungdom!!! Ingen kontroll på tid!!"


Og når jeg kommer på bussen i kostyme så ser hun sjokkert, ja, nesten redd ut.
Den dagen jeg hadde malt blod på hendene mine så så hun så irettesettende ut at jeg trodde jeg skulle dø av "gammel dame hater meg"-skam. Alvorlig talt. Irettesettende!!! Hallo? Hvis du tror at blodet på noens hender er ekte, så er det mange uttrykk du kan henge rynkene dine på, men irettesettelse er kanskje ikke et av dem? "Skamme seg. Drepe folk på den måten. Tsk, tsk. Da jeg var ung var mord mye mer .. smakfullt. Blod er så vanskelig å få av i vask. Men det tenker du sikkert ikke over? Uansvarlige lille valp."
Og om du skjønner at det ikke er ekte - ja, da har du faktisk lov til å smile eller le eller til og med bare ignorere.
Hun stirrer misbilligende på meg når jeg har på meg lite klær (alltid), når jeg har på meg mye sminke (ditto), når jeg har på meg høye hæler (sko er det som gir livet mitt mening! DU TAR DEM ALDRI FRA MEG LILLE GREMLIN!!), når jeg sender sms, når jeg snakker med de jeg reiser med, når jeg leser bok, når jeg hører på musikk..
Og da jeg mistet hele vesken min så alt innholdet falt ut her forleden så ble hun så rystet at hun måtte sette seg ned. Også sier de at jeg er overdramatisk?!
Damen: Jeg søler ikke vin overalt med vilje. Noenganger så knuser ting. Enten man vil eller ei.
Busskjæresten skjønte dette.
Hvorfor kan du ikke være litt mer som ham?
Og det er ikke som om jeg liker at alt undertøyet mitt faller ut av vesken og videre ut i bilveien. Men sånn går det når man bor i Norge og det er vind. Det er noe jeg har avfunnet meg med. Why can't you?
Og jeg kler ikke av meg på bussen for å skremme deg.
Ikke for å skaffe meg ny busskjæreste engang.
Jeg kler av meg på bussen fordi jeg er varm.
Jeg trenger virkelig, virkelig å lære meg å kjøre bil. Helst nå. Helst med én gang."
Det er altså Maren, bak bloggen Gi et lite vink som har skrevet denne teksten. HERLIG!

No one has ever become poor by giving. - Anne Frank

Jeg er med i en konkurranse hvor man kan vinne en tur til Zambia, organisert av NORAD, hvor man kan få muligheten til å se hvordan de norske bistandspengene forvaltes. Ville vært utrolig spennende og lærerikt å få dra.

Hvert år sender Norge omtrent 1% av Bruttonasjonalproduktet sitt til fattige land. Det er omtrent 26 millarder det. Utenkelig masse penger. I fjor fikk 114 land økonomisk støtte fra oss, og Zambia var ett av dem. Som meg, og mange andre lurer du også sikkert på hva pengene brukes til. Jeg har noen teorier.

15 000 mennesker rammes daglig sykdomen Hiv/aids. Nesten halvparten av disse er ungdommer og barn på vår egen alder. Aidsen kjenner ingen aldersgrenser og tar den den møter på. Jeg vet heldigvis at en del av pengene brukes på å skaffe de rammede rett medisinering, og jeg håper og tror at også noe brukes på å lære og gi råd befolkningen som er  mest utsatt, slik at det forhindrer nye tilfeller av Aids. Jeg ser for meg at noe av denne forebyggingen kommer i form av den utrolig viktige seksualundervisningen.



Mange land sliter med mangel på rent vann og nok mat, mens her i Norge kan vi så og si forsyne oss av det det skal være. Har du lyst på saft, tapper du deg rent vann fra springen og blander deg saft. Du trenger ikke stå og pumpe opp vann i evigheter, for så å be om at det ikke er fullt av parasitter og andre dødelige bakterier.
Og om du har lyst på en bolle, trenger du ikke nøye deg med ris fordi du ikke har penger til noe annet. Verden er utrolig urettferdig sånn. Bistandspenger brukes forhåpentligvis til å bygge små vannrenseanlegg og rør som frakter vannet ut til dit folket bor. Noe som også vil skape mindre trengsel innad i byene.
Hjelp til selvhjelp er et viktig punkt når det kommer til mat. For det nytter ikke bare å sende mat og penger og tro at det skal ordne seg. Vi må lære befolkningen hvordan de driver jordbruk, gi dem tilgang til det utstyret de trenger for å gjøre det, og i tillegg så ville det gagnet både bistandslandene - og mottakerne om de fikk lære hvordan de starter opp bedrifter slik at de kontinuerlig kan skaffe seg inntekt selv. Alt hjelper.



Penger tror jeg, og bør, også brukes til å fremme fred og økt demokrati. Dette er viktig for at alle pengene skal dryppe ned på de aller fattigste og de som trenger det mest. For vi vet alle at i Afrika råder korrupsjonen. Og når pengene da sendes direkte til statene, forsvinner masse bare rett ned i ett evinnelig sluk. Jeg mener den aller beste måten å formidle store deler av bistandsbeløpet på, er å gi de dirkete til de fattigste gjennom seriøse organisasjoner som Flyktningehjelpen, Røde Kors osv. For de fattigste er, som med litt hjelp av støtteorganisasjonene, de som forvalter pengene best.

Grovt sett håper og tror jeg pengene går til medisiner, sykehus hvor folk kan føde trygt og få den hjelpen de trenger,  bolig, klær, mat, skolegang og læremateriell, utstyr og hjelp til selvhjelp, redding av skog og på klima.

Som du sikkert forstår er vi utrolig priviligerte, og ikke minst heldige, her i Norge. Det er få som har de samme mulighetene til å utnytte sine ressurser så godt som vi har. Så neste gang du syter for at du ikke får akkurat det du vil ha til middag eller at du ikke får akkurat den motebuksa du vil ha, prøv å sett pris på det du har. For du har mye. Prøv å kom deg ut av den materialistiske bobla og tenk bredere.

No one has ever become poor by giving. - Anne Frank

Som avslutning vil jeg at du skal ta deg tid til å se videoen under. Takk for oppmerksomheten.

noradkonk

bloglovin

OPPMERKSOMHET, TAKK!!

En sjelden gang hender det jeg poster innlegg fra andres blogger, rett og slett fordi de er så fine. Denne gangen er det fra en av mine favorittbloggere; Supermarie.

"Hei, skjerp deg.

Du er ikke svak selvom du velger å løpe i stedet for å tenke på alt som gjør deg kvalm. Du er smart fordi du velger å bruke den negative energien til noe bra. For hver gang du hiver etter pusten når du løper, flyr en stygg tanke ut mellom leppene dine og forsvinner i løse luften. Du svetter ut frustrasjonen og all gispingen resulterer i et smil. Fra åpen munn til bøyd munn. Det ligner litt på en parantes som ligger på magen. Alt blir bedre når du får løpt litt. Og så blir kroppen din så fin. :- ) Du er ikke svak selvom du velger å løpe av deg de vanskelige tankene i stedet for å deale med dem, du er sterk fordi du fortsetter og fortsetter med å sette en fot foran den andre, selvom du vet godt at faren for å falle er der i hvert eneste steg. Det er ingen garanti for at du holder deg på beina, allikevel løper du i stummende mørke. Det er så sterkt.

Du er ikke svak selvom du velger å ikke snakke med noen om det du har på hjertet, du er sterk fordi du klarer å bære vekten av det alene, selvom det veier hval og spekkhogger. Slipp Willy fri, løp deg en tur. Du er ikke svak selvom du ikke klarer å gi slipp på minnene om de kveldene, du er sterk som fortsatt tar vare på dem ? til tross for hvordan de svir og brenner bak ribbeina. Følelser burde komme med bruksanvisning og brannslukningsapparat. Jeg anmoder* at de gjør det. Du er ikke svak selvom du rømmer til fortiden hver gang du passerer det stedet der alt begynte, du er sterk som tar den risikoen og som passerer med hevet hodet til tross for smertene. Du er ikke svak selv om du ser ham gjennom tårevåte øyne. Du er sterk som fremdeles har øynene åpne, selvom du ikke ser en dritt. Du kan blunke, da blir alt litt klarere. Ihverfall et sekund eller to. Du er sterk som tørr å gråte, og sterk som lar de salte dråpene dra med seg og ødelegge den dyre Isodora mascaraen du brukte flere hundrelapper på. Du er sterk som klarer å kaste bort penger på den måten. Du gråter penger. Det er veldig sterkt.

Du er ikke svak om du stenger deg inne med hjertesukkene dine så ingen merker at du lider, du er sterk som smiler og lyser opp andres hverdag selvom du ikke klarer å lyse opp din egen. Du er ikke svak selvom du tar deg selv i å skrive ?savner deg? på iPhonen for å sende det i feil retning, du er sterk som tørr å innrømme savnet for deg selv. Du er ikke svak om du forteller han om det savnet, du er sterk som trosser frykten for å ikke få svar ? og forteller det allikevel. Du er ikke svak om du fordyper deg i din egen tragedie og cry your heart out. Du er sterk som tørr å face følelsene dine.

Husk å puste.



Du er ikke svak selvom du slutter å løpe og lar smertene ta overhånd. Du er ikke svak om du løfter blikket og hånden og strekker den ut for å be om hjelp. Du er sterk som innrømmer for deg selv at du trenger hjelp, og enda sterkere som ber om den.

Du er ikke svak, du er ikke svak, du er ikke svak.
Du er sterk, så sterk at Pippi mistet tittelen sin og Willy ble satt fri." - Maries tekst, mitt bilde

 

- Nå har jeg planer om å gå ut en tur og være sterk. Bare for min egen del. Jeg skal på trening... Med andre ord; jeg er en av de som er litt for flink til å stenge følelsene mine inne.

bloglovinbloglovinbloglovin

Hørt noe til sannheten i det siste?

Opphavsrett: Eirin



folk juger, sier dommerne

folk juger, sier advokatene

folk juger, sier vitnene

 

Hørt noe til sannheten i det siste?

- Freddy Fjellheim

 

Jeg liker slike dikt. Dikt som får meg til å tenke. Sånn i grunn så tenker jeg ganske mye, når jeg tenker meg om.

- Grubler du mye?


bloglovinbloglovinbloglovinbloglovinbloglovin

Overheardinnewyork.com #2

Overheard in New York #1

Elegantly dressed woman: I don't remember what happened last night, but I feel like I need to plant a tree or something to make up for it.
Attractive friend: What does that even mean?
Elegantly dressed woman: I don't know.
Attractive friend: I drank so much... I killed a tree?

Little girl: It smells here.
Father: Oh, like what?
Little girl: Like... Coffee... and... the zoo.
- Starbucks

Man: It's just frustrating walking behind really slow people.
Woman: He was handicapped!
Man: It's still frustrating.

Girl #1: Hey, if you were dating someone new and then they told you on, like, the third
date or whatever that they had genital herpes, would you continue dating them? I mean, like, would you sleep with someone like that?
Girl #2: I don't know. Maybe. I mean, I feel like a lot of people who have herpes don't even know it, so the fact that they told you probably means they're responsible enough to get checked, and they, like, know how to take care of it and everything. In a weird way you may be less likely to get it from them than from someone who never mentions herpes at all.
Girl #1: That's interesting. I think I could do it if, like, I saw myself marrying them. Cause then I wouldn't have to worry about getting it and giving it to someone else. We could just get married, be in love, and be happy together, and grow old with each other, and with herpes.
Girl #2: seriously: That's so romantic.


Probably a Story There

California girl #1: I have, like, *no* gaydar.
California girl #2: You should!
California girl #1: I know!

Audrey, vent! / Bokanbefaling

I og med at jeg leser saa mye tenkte jeg aa dele noen gode boeker med dere etterhvert.

Foerst ut er
Robin Benway,  med
«Audrey, vent!» som ble skrevet i 2008.

«Jeg rakk ikke en gang å skru av mobilen, noe jeg hadde gjort stadig oftere i det siste. Nummeret mitt hadde ikke lekket ut ennå, men det var nok av folk som hadde det, så jeg fikk stadig flere og flere mystiske tekstmeldinger. En av dem, som ankom for to netter siden, sa bare «HOREHOREHOREHOREHORE», og jeg ble sittende og stirre så lenge at det til slutt begynte å se ut som «OREOREOREOREOREO». Deretter slettet jeg den, slo av mobilen, og gikk ned for å se om vi hadde kjeks.»


Audrey, vent! handler om ei amerikansk tenåringsjente som er helt vanlig inntil den dagen hun slår opp med kjæresten sin. Han skriver nemlig en sang om det, en talentspeider oppdager bandet, og i løpet av noen måneder er sangen på bestselgerlistene i USA . Plutselig er Audreys helt vanlige hverdag snudd på hodet; skolen hennes invaderes av gærne fans, ukeblader og aviser skriver om henne, og hun blir overvåket på internett.

JA, den høres ganske ordinær ut, men jeg skal love deg du ler skikkelig godt av denne boka. Spesielt av Victoria, Audreys bestevenninne. Ei som er rappere i kjeften skal du lete lenge etter. Spring te biblo si æ bære.

«...og jeg mener du fortjener en som får deg til å føle deg helt spesiell og fantastisk og alle de bra tingene du ser på TV.»

«Jeg trodde du hadde sluttet å se på tv.»

Victoria trakk på skuldrene. «Jeg falt av vannvogna.»


/ vil du ha flere boktips spmtegn. aaargh, tastaturet mitt er helt paa tull i/oppned

Overheardinnewyork.com

Girl: So she was flirting with you! Did you get her number?
Guy: Yeah. We had a great conversation at the party.
Girl: So when are you going to ask her out?
Guy: I dunno. I think she kind of likes me. I don't want to ruin it by going on a date with her.


Old black man: Do you believe in black Jesus or white Jesus?
White girl: White Jesus.
Old black man: I knew there was something wrong with you the minute I saw you.

 

Platinumblonde chick: I had another nightmare last night.
Friend: About what?
Platinum blonde chick: Dyeing my hair black.


30-something woman: Okay, I've changed my mind...
Uninterested-looking husband: Thank god... Does the new one works?

 

Male hipster: How was your birthday?
Female friend: My neighbor showed up in the morning to give me back my panties. I was like "did we sleep together?" and he said, "no, you just gave them to me.

Den uskyldige tida

   Akkurat nå bør du ta deg tid til å lese litt engelsk. Bruk tida på å lese det diktet nedenfor.

 

My Resignation


I am hereby officially tendering my resignation as an adult.
I have decided I would like to accept the responsibilities

of an 8 year-old again. 

I want to go to McDonald's
  and think that it's a four star restaurant.

I want to sail sticks across a fresh mud puddle
  and make a sidewalk with rocks.

I want to think M&Ms are better than money
  because you can eat them.

I want to lie under a big oak tree
  and run a lemonade stand with my friends
  on a hot summer's day.

I want to return to a time when life was simple;
  when all you knew were colours,
  multiplication tables, and nursery rhymes,

  but that didn't bother you,
  because you didn't know what you didn't know
  and you didn't care.

All you knew was to be happy
  because you were blissfully unaware
  of all the things that should make you worried
  or upset.

I want to think the world is fair;
  that everyone is honest and good.

I want to believe that anything is possible.
  I want to be oblivious to the complexities of life
  and be overly excited by the little things again.

I want to live simple again.
  I don't want my day to consist of computer crashes,
  mountains of paperwork,
  depressing news,
  how to survive more days in the month
  than there is money in the bank,
  doctor bills,
  gossip,
  illness,
  and the loss of loved ones.

I want to believe in the power of smiles, hugs,
  and a kind word;
  truth,
  justice,
  peace,
  dreams,
  imagination,
  mankind,

  and making angels in the snow.

So . . . here's my checkbook and my car-keys,
  my credit card bills and my 401K statements.

I am officially resigning from adulthood.
 And if you want to discuss this further,
  you'll have to catch me first, cause........

 

......"Tag! You're it."

Ein bloggars kvardag

 Heldags i nynorsk fra november i fjor.

Ta meg litt med ei klype salt. Noen unnskyldning for at teksten er lang, ooog på nynorsk, dét får du ikke.

Blogging har blitt ein stor del av dagens samfunn. Eg trur ikkje du finn ein skoleklasse kor det ikkje er ein som har blogg eller nokon som kjenner ein med ein blogg. For det å ha blogg er jo så kult og livsviktig. Uansett, det å ha blogg bringer med seg både positive og negative opplevingar. Slik som det meste gjør.

 

Når du startar opp ein blogg har du mange portalar å velje i mellom. Blogg.no, wordpress, iPublish, blogspot, tumblr, Twitter. Ja, moglegheita er mange. Veljar du Blogg.no er du nok garantert fleire lesarar, og fleire kommentarar. Kommentarar er viktig, og det seies at ein blogg ikkje lever utan kommentarar. Noko eg må seie meg einig i. Det er jo kjedeleg å skrive noko man ikkje får respons på.

Etter å ha valt bloggportal kjem det store spørsmålet. Kva skal eg blogga om?

 

Rosabloggar, motebloggar, matbloggar, musikkbloggar, kvardagsbloggar. Kategoriane er uendelige. Rosabloggar er bloggar utan innhald, kor dei fleste legg ut bilde av ?dagens outfit?, altså dagens antrekk, i kvart einaste innlegg. På bildet har dei gjerne på seg deg nye ?uggsa? og står med trutmunn mot spegelet. Det er jo det som er kult. Rosabloggar er små stiklingar av motebloggane. Den einaste skilnaden er kvaliteten på bileta og at motebloggarane i tillegg tek med pris og fortel kor plagget er kjøpt hen.

 

Når eg tenkjer meg om så er ikkje skilnaden mellom motebloggarane så store heller. Det går ganske så mykje i dei same plagga. For å få noko unikt kjem plagga dei tek bilete av i ein så høg prisklasse at det heller ikkje blir interessant. Og kva er då vitsen å lese dei om man ikkje er god med nål og tråd og kan lage sine egne kopiar av plagga? Du veit ikkje du heller nei, tenkte meg det.

 

Ut i frå kategoriane mat ? og musikkbloggar kan du jo sjølv tenkje deg kva dei handlar om. Bak matbloggar sit det kjerringar som serverar oppskrifter til andre bake ? og kokelystne kjerringar, mens musikkbloggane bablar i det vide og breie om kor bra den siste skiva til ein eller annan hip hopar eller RnB-artist er. Dei sistnemnte bloggane er som oftast skrive av fjortissar utan god musikksmak.

 

(Bare ett bilde, slik at du ikke sovner blant all teksten om du har lest så langt :) KILDE)


Kva for ein kategori du veljar å skrive under, er opp til deg sjølv. Det beste er vel om du finn på noko heilt nytt. Kvifor ikkje ta for deg alle orddelingsfeila rundt om og blogge om dei? Orddelingsfeil som ?fjern styrtmus? til dømes er jo morosamt.

Ein bloggars kvardag kan vere stressande. Når du har hatt blogg ei stund begynner du ofte å ?tenkje i blogg?. Du kjem rett og slett til å gå og formulera setningar som kan vere fine å ha på bloggen. Setningar som til dømes fortel om den fine hytteturen du nett var på, om den nye hunden din, eller kor redd du var når du tok svineinfluensasprøyta for den saks skuld.

I tillegg bør du ha eit bilete, og kanskje ein song som har noko med temaet å gjere.

Oi oi oi, det ballar på seg.

 

Med dette kjem også presset. Bildane vere bra, lesarane må kunne noko ut av teksten. Ein blogg har ein underhaldande funksjon. Og det å alltid klare å underhalde er vanskeleg og stressar oss bloggarar endå meir. Me vil jo som i alt anna vere best, og ha flest kommentarar sjølvsagt.

Det blir nesten ein gjengangar av ?survival of the fittest? bare i bloggversjon.

Det held ikkje å skrive berre to innlegg i uka heller. Helst skal du skrive fleire gonger dagleg.

 

Når det kjem til at bloggar skal underhalde så er det også nokon underheld utan å vete det. Den fyrste overskrifta som eg merka meg i dag då eg gjekk inn på bloggportalen Blogg.no var denne:

?Jesus var egentlig bare en wannabe Buddha.? Haha, eg ler. Man treng ikkje ein gong lese resten for å skjønne kor dumt skreve dette er.

Andre ulemper med å ha blogg er at det er veldig lett å bli påverka av all den dårlege norsken du kjem over. Noko av grunnen til at norsken er så dårleg har vel noko med at gjennomsnittsbloggaren bare er tretten år gamal å gjere.

Men ikkje berre skriv dei dårleg norsk, dei presterar søren meg å pressa inn like dårlig engelsk også. Gjerne i same setning, slik som her:

? Hei hei!
Nå har jeg fått ny Header!!!!!
YOU LIKE??
Here it is!! I made it by myself!!
I AM STOLT!!?

Fantastisk norskbruk, ikkje sant?

 

Men me er ikkje ferdig der ser du. Ein av mine favorittar blant alle feilskrivingane på dei norske bloggane er orddelingsfeil. Og dei er florerar det verkeleg av. Du treng ikkje vere innpå meir enn tre bloggar før du kan fylle opp ei heil A4 side. Kanskje eg skal lage den bloggen med orddelingsfeil sjølv?


Overskrifta ?Dåps takke kort og julekortet!? er skremmande nok skreve av ei på tjuetre! Korleis skal dette gå? Dei yngre blir ikkje betre i norsk av å lese noko slikt. Berre sjå her: ?BURSDAG'S BARNET!!? Eg kan ikkje anna enn å seie at trettenåringen som skreiv dette var kreativ. Alt for kreativ.

 

Sjølvsagt fins det positive sider med å ha blogg også. Du kan finne likesinnabloggarar, oppdaga ny musikk , få respons på bilete du tek, få inspirasjon til å ta nye bilete eller lage nye ting, og sist, men ikkje minst få lest om saker som interesserer deg i frå fleire synsvinklar.

 

Gjennom ein blogg får du verkeleg brukt ytringsfridomen din. Det er ikkje nokon som bestemmer kva som skal stå der, eller kva for bilete du skal publisere. Så eg vil anbefala deg til å bruke den klokt. For det er nemleg ikkje så morosamt å ikkje få ein jobb for noko du skreiv om eller la ut eit bilete av for ti år sidan, er det vel?


Om du nokon gong opprettar deg ein blogg vil eg at du skal tenkje over kva det inneber å ha ein blogg, og at alt du publiserar blir liggande på nettet til evig tid, og for guds skyld: Ler deg norsk fyrst!


bloglovin

Se lyst på livet

DU TENKER KANSKJE AT DETTE ER MYE TEKST, MEN JEG ANBEFALER DEG LIKEVEL Å LESE DETTE.

Skrevet av Tone Brustuen. Hentet hos det nye, flotte kvinnemagasinet  Femelle. / http://femelle.no

«Smil til verden, og verden smiler til deg» er det noe som heter. Dette kan til tider være enklere sagt enn gjort. Hvorfor skal vi gå rundt og smile til tilfeldige mennesker? Hvorfor skal vi koste på oss å tenke positivt hvis det eneste man møter er motbakke etter motbakke, uansett hva det kommer til i livet? Det er på mange måter lettere å gå rundt i en negativ tåke enn å måtte gjøre en ørliten innsats for å ha det bra med seg selv og andre mennesker.

Å være en optimist har mange fordeler og de fleste har en optimist gjemt inni seg et eller annet sted. Det gjelder bare å finne frem til dette beryktede vesenet. Har man først klart å finne det så skal det mye til før man blir kvitt det. Tenk å møte nye utfordringer med positiv holdning, istedet for en tankegang som gjør hele utfordringen ti ganger verre. Tenk å kunne være så positiv at man vet ting kommer til å ordne seg på et eller annet vis, uansett. Tenk å kunne bli kjent med mennesker man kanskje ikke ellers ville ha blitt kjent med, nettopp fordi man har en positiv innstilling til nye mennesker. Så hvordan blir man egentlig en av disse evige optimistene som løper rundt som små soler der ute i verden?

Det vil være en lur ting å endre tankegang. Se på utfordringer som en måte å lære på. Da sitter man alltid igjen med noe, uansett om det går bra eller dårlig. Man blir alltid en erfaring rikere, og det er utelukkende positivt. Å være blid og positiv i hverdagen vil også gi deg mange fordeler. Smil til mennesker du møter, si «Hei» hvis du får kontakt, vær blid til personen bak kassa der du handler. Det at akkurat du tok deg tid til å si hei og smile kan gjøre dagen veldig mye bedre for vedkommende, i tillegg til at du kommer til å føle deg bra selv. Det er en vinn-vinn situasjon.

Vær fornøyd med den du er og smil til deg selv i speilet. Det finnes bare en av deg og det er ingen grunn til å være misfornøyd med akkurat det. Ved å ha en positiv holdning vil du komme til å oppdage at mennesker trår til når du trenger det. Muligheter kan åpenbare seg på måter du ikke hadde tenkt på tidligere. Hvis du er av den typen som synes livet gir deg sitroner dag etter dag, så finn da frem optimisten i deg. Den finnes der inne ett sted ? og husk at er det i motbakker det går oppover!

Skrevet av Tone Brustuen. Hentet hos det nye, flotte kvinnemagasinet  Femelle. / http://femelle.no

Noen fine, glade mennesker










Liker dere.

Hvis verden bestod av 100 mennesker

Kilde: FN, bildekilder: klikk på bildet

- så ville det sett omtrent slik ut:

* 61 asiater
* 14 nord-og sør-amerikanere

* 13 afrikanere
* 12 europeere
* 52 kvinner - 48 menn
* 70 ikke hvite - 30 hvite
* 70 ikke kristne - 30 kristne
* 60 er under 20 år
* 25 vil dø før de er 60 år

 

* 25 har TV
* 22 kan ikke lese
* 20 disponerer 86% av ressursene
* 12 sulter
* 12 lever under fattigdomsgrensen

* 6 har mobiltelefon
* 2 har utdannelse ut over grunnskolen

* 1 har tilgang på internett.


- Noen av disse tallene som fikk deg til å tenke / sjokkerte deg?



Nå er det for mye oppi hodet mitt. Så jeg går og tar meg en kroneis.

Hvorfor

Minner om spørsmålsrunden min HER.

Eirin, Helene - februar 09
 



Hvorfor kan ikke jeg finne furu,
når Stig Van Eijk?

Hvorfor kan ikke jeg snakke nynorsk,
når Bjartmar Gjerde?

Kvifor kan ikkje eg verte nonne,
når Edvard Munch?

Hvorfor kan ikke jeg spre vann,
når Davy Wathne?
Hvorfor kan ikke jeg bite negler,
når Ludwig van Beethoven?
Hvorfor må jeg godta dommen,
når Anna Anka?
Hvorfor kan ikke jeg fjerte,
når Paul Gazza?

Hvorfor kan ikke jeg skyte Nilsen,
når Arne Bang Hansen?

Da skal vi drite i den derre janteloven

Liten innføring:
  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
             -  Aksel Sandemose, i 1933

Da, etter å ha lest disse reglene, tror jeg ingen av oss, spesielt ikke jenter, kan med hånda på hjertet si at vi ikke har snakket stygt om noen som ikke har fulgt disse.

Så nå vil jeg vil alle skal si noe positivt om oss selv. Vi trenger det.

Jeg kan godt starte:
  1. Jeg er flink til å stelle med dyrene mine.
  2. Jeg har fine øyne.
  3. Jeg er selvstendig og ikke redd for å kle meg i det jeg vil.



Sånn, nå er det DIN tur. Skriv tre punkter i kommentarfeltet som du er flink til/ fornøyd med, eller noe helt annet.


FYR LØS!

Hainnhoinn i bainn - Birger Jørstad

Om du klarer å lese dette høyt skal du ikke se bort i fra at vi nesten er naboer.

Det va ein gang det kom ein mainn
med ein hainnhoinn i eit bainn
i eine hainna, og i ainner hainna hoill'n i
no' som klonka litte grainn
og som så ut som ei spainn
som hain ha verri nerri fjærasainn og foinni

Hves historia e sainn,
så va det litte tå ei spainn:
Det va ei hallainakainnsspainn som det va vainn i.
Og så gjekk det sånn at mainn-
hain me hainnhoinn i eit bainn-
møtt ein ainna mainn. Ka va det vel me hainn, De?

Det va ein ganske vanlig mainn,
som også gjekk me hoinn i bainn,
men hainn va huhoinn hainn, og langtifrå no'n hainnhoinn.
Og så sei den første mainn,
da'n først ha flira litte grainn:
"Sei mæ- e det hainnhoinn hoinn du hi som bainnhoinn?"

"Nei, henn hoinn e huhoinn hainn
men æ går og heill'n i bainn
så der ferbainna hainnhoinnan kainn hoill sæ oinna
Men æ kainn trøst dæ lite grainn,
med at far hainns, hainn va hainn.
Og hainn va far te over hoinner ainna hoinna"

Og moralen kjære venn
det er lett å fatte den
du har ganske sikkert tatt den på direkten
Sku ei hunden på dens hår
det kan hende at det går
som når du skuer trønderen på dialekten.


Er forresten med i enda en konkurranse jeg. Denne gangen hos den herlige skribenten frk. Speilvendt.

"Legg ut en ugly fugly grimase av deg selv i bloggen din, og link til dette (!) innlegget. Det skal være STYGT asså. Jeg er forbanna lei av å se alle de pene ansiktene deres (inkludert mitt eget) som er redigert tusen ganger i photoshop. Jeg trekker ut den verste/beste grimasen en eller annen gang i løpet av uka.
" - Speilvendt

WOHA. Virkelig en konkurranse for Eirin.

(Du må nesten trykke ctrl +  en del ganger for å virkelig ta en titt på det dyret nedafor her)

Nå håper jeg virkelig ikke dere som enda er våkne får mareritt. Kos dere heller litt, og le med meg.

Tale til... [hentet med tillatelse fra Sofsen.com]

... De som alltid må lage kvælm (med æ, ja).

Kjære dere som alltid må lage kvælm. Dere har et helt unikt talent. Det må jeg si! Uansett situasjon - dere klarer alltid å lage litt kvælme. Det er ganske beundringsverdig. Jeg finner dere som regel på en fest. Vennene mine og jeg setter på en ordentlig godlåt, la oss si noe av Superfamily eller Led Zeppelin. Så kommer en av dere og tar dere friheten til å skru av, og ikke nok med det: Dere erstatter bra musikk med 50 Cent eller syremusikk som ikke egentlig kan kalles for musikk.

Jeg sverger: Jeg får fæle tanker i hodet om hvordan jeg ønsker å denge dere inn i veggen med hammer og slegge. Noen vil kanskje påstå at man har forskjellig musikksmak, men faen heller: Det går an å vente på tur! Vi lærer det allerede i barnehagen! "Nå må Ole få høre på sin lydbok, så kan du få høre på din etterpå". (God, I miss lydbøker!)

Kjære dere som alltid må lage kvælm. Jeg finner dere som regel i køen på Rimi. En av dere er selvfølgelig mye viktigere enn alle andre, og skal absolutt kjefte på gutten i kassa; "GÅR DET AN Å GJØRE DET LITT KJAPPERE HER, ELLER? JEG HAR DÅRLIG TID!!!"Det verste er at dere ikke roper det, dere sikler og spytter det, mens svetten i panna lurer seg fram som ei litta mus i husveggen. Som om ikke kassagutten gjør så godt han kan? Og som om brokkolipaien din er så mye viktigere enn smågodtposen min? Nei, så igjen: Hold kjeft og vent på tur.

Kjære dere som alltid skal lage kvælm. Jeg finner dere som regel i et klasserom. La oss si at vi har nynorsk. Nynorsk har eksistert veldig lenge, og selv om dere har hatt faget i flere år, må dere sløse tid på å stille dumme spørsmål som: "Hvorfor må vi ha nynorsk? Hva er poenget med nynorsk? Jeg trenger ikke nynorsk!" Og den samme regla går igjen, i hver fuckings nynorsktime. Kan dere ikke bare innfinne dere med at faget er obligatorisk? Hvis du skal være så sippete, send heller et brev til kunnskapsministeren eller noe annet konstruktivt. Læreren din kan dessverre ikke gjøre noe med det. Igjen: Hold kjeft og gjør oppgavene dine!

Kjære dere som alltid skal lage kvælm. Jeg finner dere som regel på byen. Enten de av dere som på død og liv bare MÅ sloss litt, bare fordi det er så kult (les: Fordi dere fortrenger følelser, ikke takler å snakke om det, og derfor må få det ut på andre og veldig konstruktive måter). Eller de av dere som slenger dritt til/om andre, mest sannsynlig av misunnelse fordi jenta foran deg i ølkøen har finere kjole enn deg eller fordi noen danser bedre enn deg.

Kjære dere som alltid skal lage kvælm. Jeg finner dere som regel i en eller annen diskusjon. Dere som har en trang til å senke det mentale nivået ned et par (hundre) hakk ved å si ting som: "Du er kanskje for dum til å forstå", "vel, synd for deg, da!" eller i beste fall GÅ fra hele situasjonen. Sistnevnte er min favoritt.

Kjære dere som alltid skal lage kvælm. En av dere beste egenskaper er å klage og syte. Om sommeren er det altfor varmt, om vinteren er det altfor kaldt. Enten har du bad hair day eller så er buksa for stram rundt livet. Alt for å la dette prege dagen din! Om ikke klokka tikker litt for høyt, lar du jaggu meg en husflue ta knekken på deg. Om ikke du rakk bussen, begynte det selvfølgelig å regne idet du stakk hodet ut av døra. Det skal ikke så mye til, bare kjenn litt etter. Har du ikke egentlig litt vondt i hodet eller den venstre rumpeballen din også?

Kjære dere som alltid skal lage kvælm. Jeg kan finne dere overalt. Sett at vi har ei litta kosestund, der folk er happy og smilær som de sier i Fredrikstad. Så kommer en av dere og herper hele stemninga. "JEG KJEEEDER MEEEG!" Ja, så gjør noe med det, da! Løp et par runder rundt huset, plukk litt navlelo eller blås et par ballonger.

Kjære dere som alltid skal lage kvælm. Kanskje noen av dere tenker at jeg lager kvælm ved å skrive et innlegg som dette, eller at jeg i det hele tatt klager på det ene og det andre, men da skal jeg fortelle deg noe særdeles vesentlig: Jeg holder det inni meg, med mindre det er noe svært viktig eller konstruktivt. Jeg var heller ikke dritkeen på å gjøre nynorsk på skolen, men hadde jeg noe valg? Jeg ER ikke keen på å høre 50 Cent eller Lady Gaga, men jeg lar da folk få kose seg, så lenge jeg også får komme med et musikkønske eller tre. Rett skal være rett! Tenk på demokratiet og alt det der. Jeg har kanskje dårlig tid i køen på Rimi, men jeg venter på tur og teller heller tyggispakker ved kassa i stedet for å syte.

Og du? Husk at humør smitter, da. FML.

Takk.

Kua

- ukjent forfatter
Kua er et husdyr. Men den kommer også utenfor huset. Og den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv.
Kua har syv sider. Den øverste siden - Den nederste siden - Den forrerste siden - Den bakerste siden - Den ene siden - Den andre siden - Og den innvendige siden.

På den fremste siden sitter hodet...Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn å er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene. Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer.  Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.  
På den bakerste siden sitter halen...Den bruker den til å jage vekk fluer med, Så de ikke faller ned i melka å drukner.
På den øverste siden - Og den ene siden - Og den andre siden er det kun hår...Det heter ku-hår og har alltid samme farve som kua. Fargen til kua heter kulør.  Den nederste siden er den viktigste for der henger melka.
Og når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur...men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.
ku
Kua har fire ben...De heter ku-ben, De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger.  
De fete kuene lager helmelk, Og når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull, Men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans...Vi kan lukte den på lang avstand.  Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, Og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk å er derfor ikke et pattedyr.
Den som kommer å henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. den sitter ofte forann på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken.

Kuas fire ben blir sendt til snekkern. Det kalles gjenbruk. Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende.

inconsistencies - selvmotsigende

One fine day in the middle of the night,                                             
Two dead boys got up to fight,
Back to back they faced each other,
Drew their swords and shot each other,

One was blind and the other couldn't, see
So they chose a dummy for a referee.                                             Jeg bare elsker den her.
A blind man went to see fair play,                                 Selve eksemplet på genialitet.
A dumb man went to shout "hooray!"

A paralysed donkey passing by,
Kicked the blind man in the eye,
Knocked him through a nine inch wall,
Into a dry ditch and drowned them all,

A deaf policeman heard the noise,
And came to arrest the two dead boys,
If you don't believe this story?s true,
Ask the blind man he saw it too!
hits