desember 2011

familiequotes vol. 2

Mamma og lisjpia velger ut feriebilder til fremkalling og diskuterer litt fram og tilbake.
Mamma: Er med på så masse du Eirin.
Jeg: Jeg har tatt så mange bilder eller er med på så mange bilder?
Mamma og Ingvild i kor: BEGGE! (Eirin: auda.)

Pappa - etter en sterkt hvitløksbasert middag: Nei, skal vi puste ut i en ballong nå og kaste lufta vår ut i boss?

Jeg: Nå er pcen min så varm at ikke engang vifteputa fra Clas Ohlson virker.
Pappa: Trenger brannslukkingsapparat ved siden av den pcen der!
(Apropo brannslukkingsapparat: Tidligere ei uke her hadde en viss kar i troppen et uheldig møte med ett brannskap. Løp rett inni det... flink gardist! * )


(Fra rekruttperioden: Ødegård, meg, Morthen)

 Mamma: Banan? Apeloff!

Lisjpia: Au, jeg har gnagsår!
Pappa: Jeg har gnagsår i halsen fordi jeg snorker så mye.

Pappa: Du vet Inger, når vinteren kommer og Eirin drar med pcen sin, så må vi kjøpe en varmeovn til.

Mamma leser om høstens mote: Huff, jeg blir nok naken i høst jeg.

Pappa: "For eg kjøre Lada ...Granada..."

Jeg: Neglene mine er mye bedre etter at jeg kom inn i garden.
Pappa: du er hva du har spist
Mamma: klager du på maten min? ! : o

* flink gardist : SE denne videoen. Det er en ordre! (Du skal tro vi gardistene lo når vi så den.)

bloglovinbloglovinbloglovin

DAGMAR* hjerte

Pappa farter rundt i huset på søken etter flere lommelykter til strømmen forsvinner. Hele huset knaker. Speilet over pianoet svinger fram og tilbake. Juletreet inne danser samba og det ute bedriver spredning av juletrelys til nabotreet. (Blir nok OM på julepynt...) Nede på kaia slår bølgene oppetter broa på supply-båtene, og her hjemme får vindkastene huset til å plystre. Dagmar har kommet til byen.

Det er faktisk deilig at det endelig er litt skikkelig vær rundt meg. I Oslo eksisterer rett og slett ikke værskifte. Det er utrolig kjedelig. De gangene det regner når vi står på oppstillingsplass smiler jeg mens flere andre henger med leppa. Vær hjerte.

*Dagmar kommer på julebesøk / tk
Bilde: Meterologisk Institutt / met.no

Nå fortsetter kvelden for min del i fin sennepsgul julekjole, med talglys tent, flåklypa på tven(så lenge det varer), og med både puslespill og julegodt for hånden. Forresten godt mulig jeg søker tilbake i pysjen også. Klær som alltid skal være i henhold blir det nok nok av det kommende året.

Endelig juleperm!

Ti dager etterlengta juleperm er påbegynt! MEGET BRA!

De tre siste månedene har vært helt annerledes enn det jeg er vant til fra før av. Jeg har gjort ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre, som feks å skyte med HK416 og gjennomføre en vernemaskedrill inkludert gassmasketest med tåregass. Jeg har stått opp rundt halv seks hver morgen for å klistre håret til skallen, stryke uniform og strekke seng. Ei seng hvis sengetrekk skal strykes før det legges på. Jeg har bretta alle klærne i skapet, men likevel fått om* på t-skjortene mine fordi den midterste var en millimeter for kort. Jeg har brukt rundt 16 timer for å få godkjente spitsko. Jeg har deltatt på uttallige musikkøvelser, vært med og spilt konserter, og brukt flere timer nede i plasthall hvor vi står og terper på marsjteknikk til svetten renner på ryggen. De tre siste månedene har virkelig vært helt annerledes enn det jeg er vant med fra før av. Men jeg har kost meg. Og jeg har fått uttallige gode venner, som jeg vet jeg kommer til å ha kontakt med etter avslutta tjeneste (dimmisjon) i september neste år. Det er godt med fri nå, men jeg gleder meg allerede til å sette kursen mot Huseby leir igjen andre nyttårsdag. Satser bare på å ikke måtte bruke krykker når jeg kommer tilbake. Sliter med beinhinnebetennelse i begge leggene. Som Stengel ville sagt: "Positive tanker, positive tanker!"

*om - da må det utbedres og stilles på nytt ved neste inspeksjon

De kjære spitskoene etter seksten timers arbeid.

Julepermvask på 220




Nå har jeg endelig funnet meg til rette i sofaen hjemme med familien. Talglys kaster fine skygger i taket, juletreet stråler i grønt, rødt og gull, det knitrer godt i peisen, julekaker, karameller og klementiner står framme, og julegrøten er spist. Årets mandel gikk til gardist Sætherbø. Den jula her kommer til, og vil, bli god. I morgen tar jeg med fløyta og skaper julestemning på ett av byens gamlehjem.



Varme tanker sendes til alle de som har en ekstra tung jul i år. 

Om du strever med å finne en mening med  å være lykkelig i juletida kan dette(link) innlegget av Marie være noe for deg.

God jul ønskes til både kjente, kjære, fjerne, nære og medgardister! Aldri glem at dere er fantastiske!

Vår aller første konsert / Moss 20.nov.

Det var så absolutt ikke fritt for kaos når hovedkorpset skulle ut på veien og spille konsert(nei, forresten: vi spiller ikke konsert, vi løser oppdrag) for første gang. Alt var nytt, og nye rutiner måtte på plass. Her i garden skal alt drilles slik at vi bruker minst mulig tid. Overraskende nok så brukte vi bare tjue minutter mer på å rigge ned, skifte, rydde og laste ut i buss enn vi bør bruke. Det er ikke så verst.

Å være utenfor leir å spille konsert var utrolig spennende. Samtidig var det var helt merkelig å bli mottatt av en så stappfull og så forventningsfull sal. Årets kontigent hadde jo ikke gjort noe for den velkomsten vi fikk. Det er det kontigentene før oss som har oppretta. (Men vi er på veldig god vei til å gjøre oss fortjent til den nå. Dét er det ikke noen tvil om.)

Med bl.a. Kill Bill-versjonen av Humlens Flukt (The Green Hornet) med trompetrekka som solister, den kjente Sousa-marsjen The Stars And Stripes Forever og en Abba-medley med vokalister spilte vi en etter forholdene veldig bra konsert. Applausen og smilene våre da vi var ferdige var det i hvertfall ikke noe å utsette på.

Kaos under forsøk på lining av dressposer og skifting fra M70* til PA**






 *M70 - perm - og reiseuniform
**PA - paradeuniform

Julekos med KP3

Ja, jeg er i live.

I går deltok jeg på tidenes koseligste juleunderholdningskveld noensinne. Store deler av kp.3, både stab, musikk og drill, samla seg i musikksalen til to timers julekos. Med husband, egenlagd julemusikkvideo, allsang, pepperkaker og julebrus og julekonkurranser på militært vis (rulling av liggeunderlag osv) var det skikkelig god stemning. Som avslutning gikk vi rundt ett miniatyrjuletre ute på oppstillingsplass. Julestemninga kom virkelig for fullt da vi gikk rundt treet og sang Deilig er jorden firstemt.



Førstemann å lage en pyramide og synge ett vers av Glade jul:


Tropp tre har gått over til å bli drilltropp og har endelig fått den etterlengtede lua si. Så i år ble juleevangeliet byttet ut med fortellingen om lueløpet; 18 timer med hardkjør. De levde på en boks rosiner, en liten sjokolade, vann og en energidrikk. Halv tre på natta ble de vekt av befalet som skrek i roperter og hadde Rammstein på full guffe. Deretter var de gjennom både mønstring, styrketester, lang marsj, våpenslo (drilling med garander), 3000m. De hadde heller ikke lov til å snakke med hverandre under løpet, så liningen de hadde i mørket, hvorav bare en på laget fikk bruke hodelykt, var særs vanskelig. Fire stykker røk ut underveis, og må nå tjenestegjøre i andre avdelinger.

- Har du kommet i julestemning?

Bilder: Magnussen og Grinden

hits