september 2012

:)

DRILLTROPP + Steinar Sagen + Jon Almaas = SENKVELD i morgen 22:15! Skru på tven!

Familiequotes vol. 3

Mamma: Jeg er stuptrøtt, men har ikke lyst til å legge meg for det er jul!

Mamma: Badekaret til Pelle, nananana.

Mamma: Det klør i nesen. Det betyr at jeg blir siNNA.

 Mamma ser på julefilm på tven, og i en scene med syngende hunder sier hun: Tror du det er mange unger rundt omkring som skriker* fordi de ikke fikk hund til jul nå? Blir en familietragedie istedenfor julefilm dette.

*gråte

make a gif

Jeg drar opp kameraet for å legge inn bilder på dataen.
Pappa: Skal du ta bilder av pcen din nå da?
Mamma: Print Screen!

Pappa: Har dere sett hva Marit har skrevet da? (statusoppdatering på facebook)
Jeg og mamma: Gammelt nytt.
Pappa: Faen så på dere er da.
Facebook: "Fem timer siden..."

Mamma: Heretter skal jeg bare monotaske.

Lisjpia: Hva er dette?
Mamma: Det er tvillingsøstra di det, ett kålhode.

Vol.2 her vol.1 her.

Lisjpia: "Oi, det var rosa!"

Til mitt forsvar inneholder malinga like mye blått som rødt(det står det på boksen!). Men jeg må nok innrømme at den hadde en smule mer farge enn jeg hadde tenkt. Løsninga får bli mørke persienner og klesskap. Også kan jeg sikkert koste på meg en falsk orkidé i mørk lilla også. Så ordner det der seg. For det er ikke snakk om å male over med enda en ny farge. Alt er bedre enn slik det var før, uansett. (En mørk lilla vegg, en hvit, en knall rosa og en knall turkis. IKKE se sånn på meg! Jeg var femten. Og veldig glad i farger.)

gif maker

- Når gjorde du sist noe med rommet ditt? Og hvilken farge har du på veggene dine?

Mail

Er del av dere søte der ute som lurer på ting. Om dere ikke vil spørre her på bloggen, så er det bare å sende en mail til eirins92@hotmail.com.

(NB: Mailadressa brukes bare til det som er bloggrelatert.)

Søker struktur!

Jeg, Eirin, fungerer ikke helt enda. Sætherbø styrer fortsatt for mye av hverdagen til at jeg kan kalle meg fullverdig sivil. Nå har jeg kommet i ett mellomstadium hvor jeg ikke vet helt hva jeg skal ta meg til. Jeg får ikke skrevet meg på vikarlista til kommunen før vandelsattesten min fra politiet kommer, derav ingen jobb. Ingen jobb - ingen faste stå-opp-tider. Jeg er så vant til å ha helt faste rutiner på alt, men uten jobb,  og uten spesielt store planer for de neste ukene, går jeg litt i surr; Jeg kan finne på å sitte å ikke skjønne hvorfor jeg har vondt i hodet i halv ti-tiden på kvelden siden jeg ikke har faste spisetider. Og noe så enkelt som å drikke vann, og si mMMMmm, noen ganger i timen, har gått helt i glemmeboka der jeg ligger på gulvet og maskerer lister for harde livet**. 

"Det går seg til," sier en kompis, som var inne i drilltroppen for to år siden. Jeg håper det gjør det ganske snart. For å savne en så stor familie er ganske hardt.


Is-spisetid med en viktig del av familien.

* Har ikke glemt Sjt. Bakken enda!
** Jeg gjør noe altså. Jeg er ganske sosial og driver og pusser opp rommet mitt. Så det er ikke det at jeg driver dank. Om du skulle tro det. Det er bare litt vanskelig å gå fra den varme senga iblant... ; - )

I forsvaret er alle menn

Det gikk så langt at noen av gutta i troppen begynte å diskutere damer med meg. Da sa jeg stopp. Men bortsett ifra det så var det veldig greit å være høne blant så mange haner. Alle oppgaver ble fordelt likt uavhengig av kjønn, og vi jobba hele tiden SAMMEN mot ett felles mål. Om det var noen som ymta frampå og prøvde seg på kvinnevitser, så var det gutta våre selv som sa i fra om at slikt ikke er akseptabelt. Jeg for min del har lett for å bli kompis med gutter, men om du skulle være blant de mest sjenerte også, så er jeg trygg på at på gardeleiren vil du bli tatt godt vare på, uansett. Har du bein i nesa, så er militæret en plass for deg, uansett om du har utover - eller innovertiss. Men så er det ekstra kult å skilte med militæret som kvinne også...







Litt mer om livet som gardin (kvinnelig gardist ; - ) ) har jeg skrevet om tidligere. Det finner du her.

Piker, vin og sang, og en kamel*

Kvelden i dag har vært helt herlig. Klokka er litt over ett og gjestene har nylig forlatt hjemmet mitt. Vi starta kvelden på Dromedars "kaffesmaksprøvekveld", og trakk videre hjem til meg for vinkos etterpå. I ett ganske så vellykka spleiselag endte vi opp med både oster og kjeks, frukt, like mange flasker med yndige hvitviner som det var kvinner, og kanelsnurr(aldri ett godt selskap uten). I bakgrunnen kom svalende og behagelige toner i form av Sting, Christophe Mae, Jason Mraz, BB King med flere. Vi skiltes med klemmer og lovnader om at det ikke skal bli lenge til neste gang.





*Kamel: ny favorittkaffe type DromedarKaffebar . Lages av espresso, vanilje, kokos, steamet melk og kanel. Anbefales!

Livet som sivil har begynt å ta en retning jeg liker. Som jeg fikk så godt innprenta som gardist: Livet er hva du selv gjør det til.

- Hva er det fineste du har gjort denne uka?

Follow on Bloglovin

Gardeball

Åh, det var fantastisk! Om du ser bort i fra en vals, som ble mer skumpeborti-dans, så var det ikke noe å sette fingeren på. Kvelden var herlig ned til minste detalj. Ballet ble holdt på Grand Hotel i Tigerstaden, gutta våre dressa opp i en velstrøket parade og vi jentene hadde dollet oss opp i de vakreste kjoler og blitt sminka hos de som kan sånt(vi har jo vært sminkeløse ett år...).  Vi fikk servert helt nydelig mat med tilhørende viner, ble underholdt av våre medsoldater med imitasjoner av befal og medgardister, som var så gode at befal lo til tårene trilla, vi mingla slik sosietesfolk er ment til å gjøre, det ble holdt flotte taler, og medgardist Tveit losa oss trygt gjennom kvelden som toastmaster. Gardeballet var en verdig avslutning på ett flott år.

Follow on Bloglovin

Dimmebobla

Hei, jeg er eks-gardist. Det er ganske tungt å si bare det. Det er vanskelig for de, som nå er i rundt meg, å forstå hva jeg har vært med på. Jeg har litt problemer med å skjønne alt selv også. Som fenriken vår sa, etter oppmarsjen på Karl Johan på selveste nasjonaldagen, noe sånt som: "Dette kommer til å være noe av det største dere kommer til å være med på i år. Og dere kommer ikke noengang til å forstå det."

Hodet mitt er proppa med gardeopplevelser, og de "sivile" vennene liker at jeg har kommet hjem til regnværsbyen og er ivrige på å henge med meg, men jeg tør ikke helt skremme de bort med gardepreik heller. Så i dag tok jeg den kloke avgjørelsen i å bli med en kommende musikkgardist ut på Peppes. Meget lurt. Han er like gira på å snakke om garde-tilværelsen som jeg er. Takk_gud.

Det skal nok gå etterhvert. Blir nok litt lettere når jeg får ting å henge fingra i. På papiret er jeg sivil nå, men i hodet er jeg fortsatt så veldig militær. Jeg savner dagseddelen min. Jeg savner prat med jentene på soverommet etter rosignal. Jeg savner den militære sjargongen. Her bare ler de av meg når det kommer alt for militære uttrykk poppende ut av brødskuffa. Men det skal nok ordne seg. Både gode venner fra før førstegangstjenesten og nye gode venner fra førstegangstjenesten er bare en hurtigbåttur unna. Så du skal ikke se bort i fra at jeg bruker litt tid oppe i Bartebyen før jul.Tur til verdens beste, som har tulla seg bort på fhs lengre oppe i nord, er allerede bestilt.

Sakte, men sikkert.



Follow on Bloglovin

Sivilist

(For dere foreldre, venner, kjente og kjære, som jeg vet er interessert i hva som skjedde i Skottland; det kommer. Jeg avslutter ikke her, før dere har fått det dere kom for.)

Året som kp.3-gardist ble brått avslutta sist fredag. Vi kom hjem fra Skottland på søndag, brukte uka på å levere inn våpen og materiell, hang litt på sykestua, og vaska ned kubene våre for siste gang.  Deretter var det avslutningsseremonier og en siste tre av, i sivilt.

Det er nå slutt på å huske sivil jakke og sivile sko når man skal ut på lengre turer. Jeg skal aldri mer laste opp bakfra på buss, og vente på å få "lue av" før jeg kan lee på en muskel. "Se opp!" skal ikke få meg til å sprette opp og stå i rett noe mer. Matkø og vask av vaskeområde, før inspeksjon og oppstilling klokka åtte, har opphørt.

Flere gode konserter og drilloppvisninger rundt om i Norges langstrakte land og utelandsturer, som jeg aldri vil glemme, er forbi. Jeg har fått oppleve en kjendistilværelse som har gitt meg frysninger nedover ryggen, og fått æren av å stifte vennskap med flere flotte mennesker jeg mer enn gjerne holder kontakten med. Militærlivet er positivt på så mange måter. Du må bare oppleve det for å skjønne det.

Siden dimmisjonsreisen, siste flyreise hjem, sist lørdag, har jeg levd i ett vakuum. Hodet mitt jobber med å fordøye alt jeg har vært så priviligert å få vært med på de siste elleve månedene. Overgangen fra å være Gardist Sætherbø til å bli sivile Eirin igjen, er og blir krevende og interessant.

Nå ligger verden klar for mine føtter. Jeg starter denne første uka, som sivil, med å pusse opp rommet mitt og finne meg selv igjen. Aller først en tur i badeland. Deretter jobbjakt. Året som kp.3-gardist var det beste så langt, men jeg har troa på at det her kan bli enda bedre.


En gang gardist, alltid gardist!

Follow on Bloglovin

hits