eirinsae

Jeg har, fra eksamenstider i juni, nærmest bodd på byens kaffebar. Fikk jobben over en kopp kaffe, og har fra da av utvida kaffehorisonten min betrakelig. Skal det være en mocca? Hvit eller mørk sjokolade? Cappuchinostrø på cappuchinoen? Soyamelk? Kakaostrø? Hvor sterk skal du ha americanoen? Kakao på kremen?

Jeg har storkosa meg. Den buketten med brunetter jeg fikk som kolleger har virkelig gjort arbeidsdagen levelig. Det har vært gøy å gå på jobb og være sikker på at man kommer til å le mye. Samtidig så har kollegene mine vært en gjeng jeg har kunne delt overraskelser, frustrasjon, erfaringer, sorger og gleder med. Og istedenfor å få formaninger og beskjeder i hytt og gevær, har jeg fått lære på den beste måten, nemlig ved å prøve og feile. Jeg serverte ikke den ene stamgjesten en lunken hvit mocca igjen, for å si det sånn. F to the laut.

Stamkundene ja. De er ett kapittel for seg selv. Cappuchino-lady stod til og med med tårer i øynene i går, og lente seg over disken for å få en hadeklem av meg. Hun kalte meg sola si.

Jeg kommer til å savne mannen som står og venter på meg når jeg låser opp døra om morgenen, og ber meg fyre opp en hvit mocca, han som skal ha alt servert i en "kviit crrrema-kopp", de to damene som alltid skal ha ei skål med majones til maten og er så hyggelige at det ikke gjør noe om det dukker opp sure kunder i etterkant, og ikke minst den søte gamle mannen som er like fornøyd og takknemlig når jeg skjenker oppi et glass Chablis til ham, fordi jeg vet at han liker den best. Jeg kommer til og med til å savne tab-xtra-mannen som hoster slik at hele kafeen hører ham. De har alle noe ved seg.

I dag hadde jeg min siste onkeldag, haha, herregud: dag_på_onkel, og på tirsdag skal jeg og hente attesten min og levere inn en haug med arbeidsklær. Nå er det på tide å gjøre noe nytt. MILITÆRET NESTE MANDAG, DERE!

- Har du vært innom onkel? Jeg har nærmest bodd der de siste månedene.

- Hva er din favorittkaffe? En enkel mocca med mørk sjokolade, masse skum og kanel, takk.